Som daglig leder har du mye å tenke på. Litt skatteforståelse gjør hverdagen enklere: Du styrer likviditeten bedre og planlegger investeringer med større trygghet.
Du trenger ikke kunne alt. Men du bør vite nok til å stille de riktige spørsmålene.
Denne artikkelen gir deg en oversikt over det viktigste du bør vite om forskuddsskatt, skattemelding, hvordan den beregnes – og hvorfor forskjeller mellom regnskap og skatt kan påvirke hvor mye du skal betale i skatt.
Forskuddsskatt er en del av det store likviditetspuslespillet. I januar 2025 kom betalingsplanen for 2024, med forfall 15. februar og 15. april. Går bedriften din bedre enn tidligere år (som forskuddsskatten er beregnet på)? Da kan du justere forskuddsskatten. Men husk – det krever en forklaring.
Skattemeldingen for 2024 må leveres innen 31. mai. Betaler du inn ekstra forskuddsskatt før fristen, slipper du renter på restskatt. Dette gjelder særlig hvis du har hatt høyere overskudd enn forventet.
Hva du faktisk betaler – og hvorfor det skiller seg fra regnskapet.
Skatten for selskaper beregnes som 22 % av det skattemessige resultatet.
Hva er det skattemessige resultatet? Det er resultatet etter at regnskapet er justert etter skattereglene. Det er altså ikke nødvendigvis det samme som resultatet i regnskapet.
Her er noen vanlige grunner til at regnskap og skatt ikke stemmer helt overens:
Enkelte kostnader er med i regnskapet, men ikke fradragsberettiget i skatten (for eksempel representasjon).
Noen inntekter er skattefrie (som visse aksjegevinster mellom selskaper).
Avskrivninger kan være høyere skattemessig enn regnskapsmessig.
Tap og nedskrivninger behandles ulikt i skatt og regnskap.
Alt dette påvirker det skattemessige resultatet – og dermed hvor mye skatt du faktisk må betale.
Fordi regnskapet skal vise hvordan det går med bedriften. Det er også noe interessenter følger nøye med på – som ansatte, eiere, samarbeidspartnere og potensielle investorer. Et solid regnskap gir trygghet, tillit og bedre beslutningsgrunnlag – både for deg og dem. Det kan være avgjørende når du søker lån, forhandler med investorer eller ønsker å vise ansatte at bedriften har stø kurs.
Skattereglene handler både om hvor mye du skal bidra med til fellesskapet – og hvor mye bedriften faktisk må betale i skatt. Det påvirker igjen hvor mye du har igjen til å investere, ansette eller utvikle videre.
Forskjeller i regler og timing kan gi ulike skattemessige utslag.
Her begynner det å bli litt nerdete, men det er faktisk nyttig å kjenne til. Forskjellene handler om hvordan inntekter og kostnader behandles ulikt i regnskapet og i skatten. Noen ting har helt ulike regler skattemessig og regnskapsmessig, f.eks som tidligere nevnt representasjonskostnader, og det kalles permanente forskjeller. Andre ganger handler det om når inntekter eller kostnader skal påvirke skatten – det er midlertidige forskjeller. Disse forskjellene påvirker det skattemessige resultatet, og dermed hvor mye skatt bedriften må betale.
Representasjonskostnader kan tas til fradrag i regnskapet, men ikke på skattemeldingen.
Aksjegevinster mellom selskaper? Ofte skattefrie.
Rentene du betaler på restskatt? De påvirker ikke skatten din.
Konsernbidrag kan flytte overskudd mellom selskaper – smart om du tenker helhetlig.
Avskrivninger skjer i et annet tempo skattemessig enn i regnskapet.
Ukurante varer kan nedskrives i regnskapet, men ikke skattemessig.
Tap på fordringer må være endelig før de gir skattefradrag.
Gevinst- og tapskonto, for eksempel når du selger et driftsmiddel, lar deg fordele inntekter og utgifter over flere år.
Når dagens fradrag gir morgendagens skatt
Når det skattemessige og regnskapsmessige resultatet ikke er i synk, oppstår det som kalles utsatt skatt eller utsatt skattefordel. Et klassisk eksempel er raskere avskrivinger i skatteregnskapet enn i regnskapet. Da oppstår det utsatt skatt.
Vi hjelper deg gjerne – enten du vil ha kontroll på det grunnleggende, eller trenger hjelp til mer avansert skatteplanlegging. Ta kontakt, så ser vi på hva som lønner seg for din bedrift.